De siste tolv
dagene har vi hatt farmor og farfar på besøk. De kom på når vi var på Grenada,
klokka halv elleve om kvelden. Da var alle våkne og siden vi skulle gå ut på
svai og masse annet (Blant annet: pakke opp pakker+ og spise norsk godteri),
endte det med at jeg la meg klokken tolv eller noe. Men det er vel ikke så
sent? I hvert fall når jeg ikke er trøtt.
Farmor og jeg |
Dagen 23. januar
er Øyvinds bursdag. Som jeg allerede visste 100 % sikkert at han kom til å
bli supergira av Hot Wheels baner og biler. Vi skulle seile nesten hele dagen
til Carriacou, der vi fikk bursdagsselskap av Carisma og Vitesse. På veien
fisket vi, og som de aller fleste vet fikk vi en tunfisk uten kropp, og to
barracudaer som hadde så spisse tenner at nok ingen stikker fingrene sine inni
der frivillig.
Barracudaen har spisse tenner!! |
På vei til Sandy Island |
Middagen neste dag
ble altså grillet Barracuda, baby mais og bakt potet med hjemmelaget
hvitløksmør. De fleste var med å spille «farfars kanonball» som ikke er den vi
lærer på Rønningen, men det var sikkert sånn de spilte den da de lærte den. Vi
spilte også danskstikkball, men da ble Øyvind sur, så vi bare fortsatte å
spille uten han. Det ble en veldig god middag, men oppi her hvor vi er nå kan
Barracudaene være giftige, så da skal vi ikke
spise den.
Selv når det er
besøk må man også ha skole. Jeg og pappa driver med naturfag nå (for vi er
ferdig for lengst med samfunnsfagboka). Og vi gjør sånn at jeg bestemmer hvilket
kapittel vi skal ha. Det er på en måte fint, men det betyr jo ikke at vi ikke
har de kapitlene som jeg synes er kjedelige. Dessverre. Men nå har jeg begynt å
lese en sånn bok som heter 555 spørsmål og svar, og jeg synes at den er
kjempespennende, for nå leser jeg om verdensrommet. Og forresten, jeg har lest
maaaaaange flere bøker, bare at vi aldri har tid til å skrive dem ned. Men jeg
tror at jeg kanskje skal bli naturfagslærer? Jeg anbefaler virkelig den 555
spørsmål og svar, fordi det står så masse spennende fakta der.
«Elise, opp å stå,
nå skal vi ut å gå!» Oppoverbakketur. Punktum. Med litt nedoverbakker også da.
Vi skulle gå langt, lengere enn jeg hadde trodd og det gikk lettere enn jeg
hadde trodd også. Først så vi et melontre! Det var i hvert fall det vi trodde
at det var. Så gikk vi oppoverbakke forbi noen rare hus og butikker. På begge
butikkene sto det at det var åpent, Men det var de ikke. Når vi kom nesten helt
opp så vi skilpadder som spiste potet og gulrot-skrell. Noe jeg trodde var
pingpong-baller, var skilpadde-egg! Da vi kom helt opp så vi en kirke og
utsikten ned til Tobago Cays. Så gikk vi nedoverbakke, og den var laaaaaaaaang.
Da vi var fremme fikk vi cola og internett. Oppoverbakken tilbake gikk bra, og
når vi var på toppen, kom vi til en karibisk skole. To spørsmål var hele
skolen. Det minner meg på hvor stor og fin skole vi har hjemme.
På toppen av oppoverbakken |
Sånn så det ut på skolen på Mayreau |
Hummermiddag på
Tobago Cays igjen, denne gangen med stjerneskudd også.
Når vi skulle
grille på Bequia igjen, var plassen opptatt, så vi tok plassen rett bortenfor.
Denne gangen lagde vi banan med skjokolade også. Vi så salamander også. Klare
du å se hvor jeg er på bildet?
Det jeg skal
skrive om nå er et luksus- (kaller i hvert fall jeg det) hotell! Vi fikk bare
bruke det lille bassenget, fordi vi bare var i marinaen og ikke på hotellet.
Først skriver jeg om det øverste bassenget. Det var en bar i vannet, hvor man
kunne svømme bort, og det var krakker i vannet. Det var også flytende solstoler
som fløt på vannet. Man fikk småretter sånn til og fra og det var senger man kunne ligge på. Men det var
der vi ikke fikk lov til å være. Men heldigvis, der vi var, var det ikke
så verst. Vi fikk småretter, foss fra det øverste bassenget, sofaer, solstoler
og senger man kunne ligge på. Så det var ikke så verst da! I marinaen lå det en
superyacht. ( Uttales: yååt) Ikke yatsh, som jeg trodde. Der gikk farmor og
farfar av Friskus, og på flyet til Norge.
Vi seilte til
Rodney Bay, og fikk et gjensyn med det som var vårt første stopp i Karibien.
Der spiste vi på en restaurant, som vi hadde fått gavekort fra ARC på, for best
utenlandske blogg.
Nå er vi på
Martinique, (uttales: Martinikk) som jeg synes ligner litt på hermetikk, men de
selger ikke noe mer hermetikk her da.
Dette var dette
blogginlegget for denne gang.
Hilsen Elise