Største Matros på vakt!

Største Matros på vakt!
Elise øver seg på å styre Friskus

søndag 25. oktober 2015

Lanzarote



Vi var på dromedartur i Marokko, som mamma har skrevet et blogginnlegg om.

Seilasen fra Marokko til Lanzarote var litt roligere enn den forrige. Vi skulle seile to døgn, og jeg ble bare litt bedre av å ta sjøsykepille. Det meste jeg gjorde kan du kanskje gjette? Jo, jeg lå på benken og så på Istid 4. Totalt hvor mange ganger jeg så på den den første dagen var kanskje 7 ganger. Dagen etter lå jeg i senga og ville ikke komme ut til klokken tolv. Til lunsj skulle vi ha ostesmørbrød, og mamma ville ikke ha smuler i senga, så til slutt fikk hun meg opp. Når jeg kom opp fortalte mamma og pappa oss at siden vi hadde så fin vind, så kom vi frem til kvelden. Eller, jeg kaller ikke klokken 17.30 for kvelden. Gjør du? Vi har alltid flaks med regnet, så 1 sekund etter vi hadde fortøyd, begynte det å regne. Veldig deilig å være i havn da.

På fredag regnet det også, så da hadde vi en skoledag. Den hopper vi over for hva ellers skal man skrive om en skoledag? At den var kjedelig?

Skolearbeid må gjøres......
Lørdag var en mer spennende dag. Vi hadde leid en bil, og det første stoppet var en kaktushage. Å ja, der var det mange kaktuser.  Vi lekte at jeg var Taurus og skulle slime ned de andre, jeg tør jo ikke at Silje er en bitte liten nusselig Taurus engang. Vi kjøpte en sånn billett hvor man kunne gå på alt det var å se på den øya. 

Denne kaktusen er ikke ekta, altså!

I hagen var det mange store kaktuser.
 Neste stopp var en av to grotter. Og den var laget av lllllaaaaavvvvaaaa. Tross alt størknet, men det kunne jo plutselig smelte og falle i hode på oss, ikke sant? I det vannet var det noen slags minikreps, og det er antagelig en truet dyreart. Det var helt klart lavavann. Det var et museum det også, og det var ganske spennende fordi at man kunne høre hvordan det høres ut når det skjer et vulkanutbrudd. Jeg tror at det egentlig er litt høyere lyd når det skjer på ordentlig.
Grotte med lavavann der det bodde bittesmå krepsdyr.

 
Lanzarote
Fra den ene grotten til den andre grotten. 

Den var mye mer annerledes, og hele løypa gikk totalt 1 km. Guiden fortalte at det var ganske kaldt der nede, og at noen steder måtte man passe på og ikke kræsje hodet i størknet lava. Forresten var den grotten også laget av lava. Janna og dem var med oss, og Thomas (pappaen til Janna) sa at han hadde lyst til å jobbe der som tullemonster og gripe beina til folk når de gikk forbi. Da vi skulle til den "skumleste" delen av grotten, som han guiden sa, gikk vi opp en trapp, og så skulle vi til et sted hvor han skulle kaste en stein og så skulle vi høre hvor lang til det tok før den falt ned. Men når han kasten den hørte vi en sånn lyd som når en stein treffer vannoverflaten. Og jeg hadde tenkt riktig i forveien, for det var ikke langt ned. Det var vann! Som sagt, jeg hadde sett det før han kastet steinen, men mamma trodde det var langt ned. Jeg tenkte liksom: Hvorfor skal han kaste den steinen? Tenk om noen som går under får den i hodet. Det hadde jo vært kjempefarlig! 
På vei inn på grottetur

Det var smalt, mørkt og lavt under taket.


Da vi var ferdig med grotten begynte det å øseregne, så da var det bra at vi var inni bilen. Vi kjørte til et utkikkspunkt, og der skulle det egentlig være kjempefin utsikt, men det var bare tåke, så vi så ingenting. Vi spiste lunsj på en restaurant, og jeg spiste tapas med mamma og pappa. 

Søndag var vi på vulkantur. Vi kjørte i leiebilen opp til en vulkan. Der kjørte vi en buss rundtur i landskapet som var størknet lava. Øyvind trodde vi skulle på vulkanutbruddtur, men det skulle vi heldigvis ikke. Vi så mange kratere, og hvordan lavaen hadde bygd seg oppå hverandre. Det var en snirklete vei. Da vi var ferdig med bussturen, viste en mann oss hvordan vulkanene sprutet ut lava. Han viste med vann da. Det var en butikk på slutten. 
Vi tror det er sånn det ser ut på månen

Det var veldig varmt under bakken, så de kunne lage vulkansprut med vann


Da vi var ferdige, og hadde sett alt, kjørte vi til et marked. Der fikk Øyvind nye solbriller, og mamma kjøpte en veske. Så kjørte vi hjem til båten. Nå var dette blogginnlegget slutt.

Hilsen Elise

torsdag 15. oktober 2015

Oppdatering fra satelittelefon ( 31:54.939N 09:37.815W )

Nå er vi utenfor kysten av Marokko på vei til Agadir. Vi har følge med 3 andre båter som vi av og til kan snakke med på VHF. Hvis du kan se denne oppdateringen har den kommet igjennon via PC koblet til satelittelefonen. Elisabeth

mandag 12. oktober 2015

På en annerledes tur til Casablanca.



Med annerledes tur mener jeg eksotisk. Nå er vi i Marokko med Janna og dem, og var på tur til Casablanca (uten dem). Vi tok maxitaxi, fordi at de vanlige kan bare ta tre. Da vi var fremme gikk vi inn i en moské. Er det sånn man skriver det? Ja, tror nok det. Egentlig måtte jentene dekke til hodet med sånn skjerf eller noe sånn inni en moské. Og det ville ikke jeg, men jeg ble superglad da vi ikke måtte likevel. Det jeg også ikke ville var at alle prøvde å ta på håret mitt. Det kommer vi til etterpå. Inni den store moskeen var det et basseng, fliser som det må ha tatt 2 år å legge, lysekroner så store som…….vet ikke. De var store da. Hele gulvet var dekket av tepper. 

Hassan II moskeen i Casablanca.

Inni moskeen var det et basseng, men det var ikke til å bade i.

Silje og jeg sitter på det myke teppet i det stooooore rommet.

Fin lysekrone og mange utskjæringer.




Når vi var ferdig med runden kjørte taximannen oss til et marokkansk spisested hvor mamma spiste tigerreker, og pappa spiste lammekebab med pommes frites. Det var bare kjøttbiter på spyd. Jeg og Silje spiste noe som jeg ikke synes var noe godt, men det synes pappa og mamma så de spiste opp maten min. Det hørtes vel litt komisk ut, og at da jeg ikke fikk noe mat, men jeg fikk både reker av mamma, pommes frites av pappa og Øyvind og kjøtt av pappa. Det er fordelen med å bestille 5 forskjellige retter, for man kan liksom ikke spørre kelneren om "Hva tror du jeg liker?".   
Her er Silje med noe av den gode, marokkanske maten:)

Etter vi hadde spist kjørte vi taxi til et marked. Nå var det det der med at folk prøvde å ta på håret mitt. Det er selvfølgelig fordi jeg har lyst hår, noe som er veldig uvanlig i Afrika. Jeg var ganske flink, eller var det flaks at nesten ingen tok på håret mitt men til de andre (Øyvind og Silje). Silje og Øyvind fikk nye fine sko, men vi vet ikke helt hvor lenge de holder. Vi tok taxi tilbake til havnen, og ble invitert til Janna og dem klokken syv. Vi spilte monopol til klokken ti, og jeg vant over å ha dobbelt så mye som Janna! Når vi kom i båten la jeg meg og sovnet på et halvt sekund.  I dag er jeg kjempetrøtt og skal snart til et iskaldt basseng tror jeg. Hilsen Elise.




onsdag 7. oktober 2015

Morsomt å være på seiltur!



Det har vært veldig gøy å være på seiltur nå! Når vi lå på svai ble vi også invitert på Sauen-Shaun kino i Venga. Der fikk vi potetgull. 

Fredag morgen kjørte pappa båten inn i marinaen. Vi skulle nemlig få besøk av mormor og morfar og Onkel Andreas og Tante Sofie på fredag kveld. Jeg gledet meg veldig! Midt på dagen en gang sjekket vi inn på hotellet og fikk se rommene. De var store og fine. Mamma (og ikke vi andre) fikk bestemme hvilket rom de forskjellige skulle ha. Mormor og morfar skulle ha rom 414, vi skulle ha rom 418 og Onkel Andreas og Sofie skulle ha 422.  De møtte oss på hotellet vi skulle bo på. Når de hadde kommet viste vi dem (bare) rommene fordi det var så sent. Men vi gikk ut og spiste fordi at de hadde ikke spist middag.

 På lørdag feiret vi pappa sin bursdag. Vi andre gikk til båten på morgenen, fordi at pappa ville sove i båten og vi andre sov på hotellet.  Silje, mormor, mamma, pappa og jeg gjorde klar til fest. Pappa fikk masse fint, som for eksempel bok med tegninger i, dykkerkurs, og et tonn halvleste bøker. Vi fikk også gaver, tenk! I min var det Dustedagboka 8 ½, Dounut-dagbøkene (Den som er blå, t-skjorte, badedrakt, vennebok, spørrebok for barn 500 spørsmål og svar, Aftenposten junior og sikkert noe mer som jeg ikke husker. Av Onkel Andreas og Tante Sofie fikk vi en stor…………godteriboks. Ha, ha. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skrev det, men jeg gjorde det for det. Vi hadde bakt «Barnas supersjokoladekake» og de var like fantastiske som de har vært før.
Her har vi pyntet båten til Pappa sin bursdag.

Søndag og mandag hadde vi bassengdager. Da traff vi en jente som var 6 år. Hun lekte med Silje mest så klart. Jeg solte meg og badet litt som vanlig. Ikke så mye mer å fortelle, bortsett fra at dere har det vel ikke sånn der hjemme? 

 På tirsdag tok vi en buss som liksom skulle være direkte til Sintra, og det tok sikkert…eh…veldig lang tid. Så jeg lurer på hvordan ikke direkte hadde vært. Etter det tok vi en til buss som skulle opp til selve palasset, og det tok også en god stund, ja. Vi gikk av på feil holdeplass, men heldigvis kom vi på igjen. Da vi kom til inngangen var vi så lei av å ta buss, så vi gikk opp den siste biten. Det var ikke så mye mer annet å si enn at det var stor utsikt og at det var et fargerikt slott. Vi drakk cola og spiste sandwich. Jeg synes det var kult å være oppe i et tårn å ta bilder.  Bussturen tilbake tok like lang tid. Husk at mormor, morfar, Sofie og Onkel Andreas også var med.
Slottet i Sintra
Alle sammen på vei opp til slottet

 Onsdag var vi i Lisboa. Vi seilte båten til en havn vi ikke fikk lov til å ligge. Der gikk jeg, mormor, mamma og Silje i land og morfar, Øyvind og pappa seilte videre for å se om det var en annen havn vi kunne ligge i. (Onkel Andreas og tante Sofie hadde vært der dagen før, så de var ikke med)Så kjørte vi taxi opp til en borg, hvor det tilfeldigvis var 200 skoleelever. Vi tok bilder, og vi gikk opp i noen utkikkstårn og så utsikten av den delen av byen som var viktigst. På nedturen til en gul trikk, fikk vi is. Den veeeeeldig skranglete gule trikken, gikk ned til det torget hvor vi skulle møte de andre. Der var det også noen som blåste store såpebobler. Å si «store» såpebobler, er nesten en underdrivelse. De var megadigere! Jeg spiste en pizza som ikke var helt blææ. Øyvind ville også ta en gul trikk så imens Øyvind, Silje og pappa tok den gule trikken, gikk jeg og de andre på et sted som vi trodde hadde badedrakter, men de hadde nettopp fått inn vinterklær. L Vi tok taxi tilbake til den havnen båten lå i, og jeg styrte tilbake. Vi skulle seile under en bro, og du kan jo prøve å gjette om jeg trodde vi kom under den eller ikke. Jeg trodde at vi ikke kom under den, så klart, men oi, vi kom visst under den likevel. Flaks. Jeg visste jo at vi kom under den selvfølgelig, men likevel…

Vi så sjøfartsmonumentet i Lisboa
På torsdag og fredag var det ligge-ved-bassenget-og-bade-og-sole-seg-dager. Da møtte jeg en norsk jente som het Lovise. Vi tegnet, hentet potetgull og ananasfanta, spiste og drakk potetgull og ananasfanta og badet. 

Deilig ved bassenget!
Men det skjedde mer på torsdag og fredag, altså. 

Torsdag spiste vi bryllupsmiddag på ett annet hotell. Der fikk jeg en forrett med skampier og noe chiligreier som var innmari sterkt. Også lam og pommes frites til hovedrett. Til dessert fikk vi en basillikumis som mamma fikk fordi den ikke var noe god, og sjokoladestrø og en syrlig bærmiks som var litt bedre.  
Vi feirer at Mormor og Morfar har vært gift i 40 år

Det var fancy mat på restauranten

På fredag sparkesyklet vi på en plass og jeg og mamma gikk for å se etter en lekeplass, og det fant vi, men de andre hadde gått i båten, så vi bare gikk til båten fordi vi ikke gadd å vente. 

På lørdag er det en hel masse å skrive om. Da var vi på akvariet i Lisboa. Vi begynte med å kjøre tog nesten til akvariet. Så tok vi taxi til akvariet. De som var med var: Meg, Silje, Øyvind, morfar, mamma og pappa. Morfar sto i kø, mens vi andre testet ut de «ventetingene». Uflaks at det ikke var høyvann, så noen funket ikke av den grunn. Når vi kom inn på det akvariet, var det første vi var å så på masse fisker. De var innmari fine, og har jeg glemt å fortelle at det er verdens nest største akvarium? Det er i hvert fall det. Jeg tror at fiskene hadde så god plass at de glemte at de var fanget. Etter det gikk vi til et GIGANTISK haibasseng med: Haier, rokker, skater, nemofisker, solfisker og masse, masse andre dyr. Vi så også pingviner.

Hai!
 I pingvinene sitt område var det iskaldt selvfølgelig, og det var ekte is der. Det var sånn diagram som vist hvem som het hva ved at de hadde forskjellige farger på «pingvinarmbåndet» sitt. De var sååååååååå søte. Vi så også innmariiiiiiiii søte otere. De knasket på det vi trodde var lørdagsgodtet dems; isbiter. De svømte på ryggen, og den ene lå ved isbitbøtta hele tiden. De andre dyrene vi så var: blekksprut, kjempemange fisker, koraller, frosker, salamander og så husker jeg ikke mer. På kvelden måtte vi si hade, fordi at de skulle dra tidlig på søndag.
Vi dropper mandag, det var bare ryddedag. 
 
Oteren var kul!


For vi skulle nemlig seile til Marokko. Jeg tok sjøsykepille, og det gikk helt greit. Men da vi begynte å seile var det gigamtmegastore bølger. Sånn var det hele seilasen, og vi hadde jo tenkt å bruke to dager til Marokko. Sjøsykepillen var flink, og gjorde sånn at jeg ikke kastet opp. Men den holdt ikke til at jeg kunne være oppe. Jeg lå nede i senga, og etter hvert ble alle sjøsyke. Vi seilte bare i 10 timer, fordi det gikk så innmari sakte. Da vi kom i havn spiste vi nam, nam pitabrød til middag. Middagen var klokka åtte på kvelden. Jeg sov så godt etter den dagen og nå har jeg skrevet og slått rekord på hvor mange ord jeg har skrevet; skal vi nå se: 1244 ord. Håper blogginlegget var fint. Hilsen Elise