Lanzarote

Vi var på dromedartur i Marokko, som mamma har skrevet et blogginnlegg om.

Seilasen fra Marokko til Lanzarote var litt roligere enn den forrige. Vi skulle seile to døgn, og jeg ble bare litt bedre av å ta sjøsykepille. Det meste jeg gjorde kan du kanskje gjette? Jo, jeg lå på benken og så på Istid 4. Totalt hvor mange ganger jeg så på den den første dagen var kanskje 7 ganger. Dagen etter lå jeg i senga og ville ikke komme ut til klokken tolv. Til lunsj skulle vi ha ostesmørbrød, og mamma ville ikke ha smuler i senga, så til slutt fikk hun meg opp. Når jeg kom opp fortalte mamma og pappa oss at siden vi hadde så fin vind, så kom vi frem til kvelden. Eller, jeg kaller ikke klokken 17.30 for kvelden. Gjør du? Vi har alltid flaks med regnet, så 1 sekund etter vi hadde fortøyd, begynte det å regne. Veldig deilig å være i havn da.

På fredag regnet det også, så da hadde vi en skoledag. Den hopper vi over for hva ellers skal man skrive om en skoledag? At den var kjedelig?

Skolearbeid må gjøres......

Lørdag var en mer spennende dag. Vi hadde leid en bil, og det første stoppet var en kaktushage. Å ja, der var det mange kaktuser.  Vi lekte at jeg var Taurus og skulle slime ned de andre, jeg tør jo ikke at Silje er en bitte liten nusselig Taurus engang. Vi kjøpte en sånn billett hvor man kunne gå på alt det var å se på den øya. 

Denne kaktusen er ikke ekta, altså!

I hagen var det mange store kaktuser.

 Neste stopp var en av to grotter. Og den var laget av lllllaaaaavvvvaaaa. Tross alt størknet, men det kunne jo plutselig smelte og falle i hode på oss, ikke sant? I det vannet var det noen slags minikreps, og det er antagelig en truet dyreart. Det var helt klart lavavann. Det var et museum det også, og det var ganske spennende fordi at man kunne høre hvordan det høres ut når det skjer et vulkanutbrudd. Jeg tror at det egentlig er litt høyere lyd når det skjer på ordentlig.

Grotte med lavavann der det bodde bittesmå krepsdyr.

 

Lanzarote

Fra den ene grotten til den andre grotten. 

Den var mye mer annerledes, og hele løypa gikk totalt 1 km. Guiden fortalte at det var ganske kaldt der nede, og at noen steder måtte man passe på og ikke kræsje hodet i størknet lava. Forresten var den grotten også laget av lava. Janna og dem var med oss, og Thomas (pappaen til Janna) sa at han hadde lyst til å jobbe der som tullemonster og gripe beina til folk når de gikk forbi. Da vi skulle til den "skumleste" delen av grotten, som han guiden sa, gikk vi opp en trapp, og så skulle vi til et sted hvor han skulle kaste en stein og så skulle vi høre hvor lang til det tok før den falt ned. Men når han kasten den hørte vi en sånn lyd som når en stein treffer vannoverflaten. Og jeg hadde tenkt riktig i forveien, for det var ikke langt ned. Det var vann! Som sagt, jeg hadde sett det før han kastet steinen, men mamma trodde det var langt ned. Jeg tenkte liksom: Hvorfor skal han kaste den steinen? Tenk om noen som går under får den i hodet. Det hadde jo vært kjempefarlig! 

På vei inn på grottetur

Det var smalt, mørkt og lavt under taket.

Da vi var ferdig med grotten begynte det å øseregne, så da var det bra at vi var inni bilen. Vi kjørte til et utkikkspunkt, og der skulle det egentlig være kjempefin utsikt, men det var bare tåke, så vi så ingenting. Vi spiste lunsj på en restaurant, og jeg spiste tapas med mamma og pappa. 

Søndag var vi på vulkantur. Vi kjørte i leiebilen opp til en vulkan. Der kjørte vi en buss rundtur i landskapet som var størknet lava. Øyvind trodde vi skulle på vulkanutbruddtur, men det skulle vi heldigvis ikke. Vi så mange kratere, og hvordan lavaen hadde bygd seg oppå hverandre. Det var en snirklete vei. Da vi var ferdig med bussturen, viste en mann oss hvordan vulkanene sprutet ut lava. Han viste med vann da. Det var en butikk på slutten. 

Vi tror det er sånn det ser ut på månen

Det var veldig varmt under bakken, så de kunne lage vulkansprut med vann

Da vi var ferdige, og hadde sett alt, kjørte vi til et marked. Der fikk Øyvind nye solbriller, og mamma kjøpte en veske. Så kjørte vi hjem til båten. Nå var dette blogginnlegget slutt.

Hilsen Elise